Slik kler du deg til kamp

Han har vært våken siden 0830. Selv om det er hans tur til å sove utpå. Problemstillingen som har ødelagt morgensøvnen omhandler den evigaktuelle utfordringen knyttet til påkledning, eller mangel på sådan.

Drakta fra finalen i serievinnercupen 1984

-       "Jeg lurer sånn på hva jeg skal ha på meg i dag," er det første han sier, idet hans 1,90 meter lange kropp åpenbarer seg i stua.

-        

Jeg skvetter til. Jeg hadde ikke ventet å se ham på flere timer ennå, men i dag er jeg forberedt på det meste. Likevel tar det noen minutter før jeg forstår hva som står på.

Avgjørende draktbytte

Igjen må vi tilbake til de skjebnesvangre timene  i slutten av mai 2005 for å forstå den hele og fulle sammenhengen.

Ukjent for de fleste, men ikke av desto mindre historisk betydning, ble det nemlig foretatt et avgjørende draktbytte i pausen på Atatürk Olympiat Stadion i Istanbul.

Liverpool lå under 0-3 til pause. Den da fremdeles unge og lovende sunnmøring utviste en klokskap og et mot det står respekt av.

Han lette desperat etter en måte å bidra til å snu kamputviklingen på.  For hvordan kunne vel en stakkars supporter foran et TV-apparat mange herrens mil unna, bidra til at Liverpool scoret minst tre mål i løpet av den neste 45 minuttene?

Seiersbidraget

Svaret var like enkelt som det var genialt. Han hentet frem en gammel milandrakt, tok av seg liverpoolskjorta og iførte seg fiendens bekledning.

Milandrakta fra CL-finalen 2005.

Resultatet lot som kjent ikke vente på seg. Tre mål til Liverpool på seks minutter. Logikken bak hvorfor ekstraomgangene og straffekonkurransen ble utført i bar overkropp kan jeg ta for meg i et annet blogginnlegg. Viktigere er det derimot å si at jeg aldri har stilt meg kritisk til det sunnmørske om- og avkledningsbidrag til seieren i Istanbul.

Vanskelig valg

Dagens kamp mot Manchester City er faktisk enda viktigere. Naturligvis vil sunnmøringen gjerne bidra der han kan. Derfor har vi følgende samtale denne søndagsmorgenen:
"Skal jeg ta på meg drakt?"
"Ja, det kan du vel, eller?"
"Jeg vet ikke. Jeg føler jeg må bidra, men har ikke hatt på meg drakt i de andre kampene i år."
"Da er det kanskje best å ikke ta noen sjanser?"
"Ja, du har sikkert rett i det, men jeg vil ha på meg noe liverpoolsk i dag. Åhhh. Dette er vanskelig."

Dagens første allsang

Skikkelige folk

Han er overraskende rolig. Det er fem timer igjen til kampstart. Humøret er godt. Han synger ”You’ll never walk alone” for første gang i dag. Barna lar seg så vidt lure med i allsangen.

Han proklamerer at fra og med i dag vil han markere at det er kampdag ved å henge opp en drakt med riktig form og farge i vinduet.  

Sånn at forbipasserende skal forstå at her bor det skikkelige folk.

Omkledning

Nå er det halvannen time til kampstart. Alle draktene er prøvd. Carragher-skjorta henger i vinduet (den var i minste laget). De øvrige henger rundt spisebordet. Den han hadde på seg under 2007-tapet i Champions League er forkastet.

Valget står mellom tidligere nevnte skjorte fra første omgang i CL-finalen 2005 og den de vant Serievinnercupen med i 1984. Inn i ligningen bringer han også en jokerskjorte fra Boston Redsox. Vi må visstnok inn på eiersiden i Liverpool for å forstå logikken. Her detter jeg av. 

Konklusjonen er klar

En time til kampstart. Kompisgjengen har hatt avstemming. De er unisone i sin anbefaling: Han kan ikke ha på seg drakt.

"Hører du på dem, da, eller?"

"Ja, jeg er ganske sikker på det, men jeg tar med meg milandrakta. Sånn i tilfelle vi blir liggende under."

Da gjenstår det bare å ønske sunnmøringen og alle andre liverpoolsupportere lykke til på kampen i dag. 

Her henger dagens klesnøtter.