Han har vært våken
siden 0830. Selv om det er hans tur til å sove utpå. Problemstillingen som har
ødelagt morgensøvnen omhandler den evigaktuelle utfordringen knyttet til
påkledning, eller mangel på sådan.
Drakta fra finalen i serievinnercupen 1984 |
- "Jeg lurer sånn på hva jeg skal ha på meg i dag," er det første han sier, idet hans 1,90 meter lange kropp åpenbarer seg i stua.
-
Jeg skvetter til. Jeg hadde ikke ventet å se ham på flere timer
ennå, men i dag er jeg forberedt på det meste. Likevel tar det noen minutter
før jeg forstår hva som står på.
Avgjørende draktbytte
Igjen må vi tilbake til de skjebnesvangre timene i slutten av mai 2005 for å forstå den hele
og fulle sammenhengen.
Ukjent for de fleste, men ikke av desto mindre historisk
betydning, ble det nemlig foretatt et avgjørende draktbytte i pausen på Atatürk
Olympiat Stadion i Istanbul.
Liverpool lå under 0-3 til pause. Den da fremdeles unge og
lovende sunnmøring utviste en klokskap og et mot det står respekt av.
Han lette desperat etter en måte å bidra til å snu
kamputviklingen på. For hvordan kunne
vel en stakkars supporter foran et TV-apparat mange herrens mil unna, bidra til
at Liverpool scoret minst tre mål i løpet av den neste 45 minuttene?
Seiersbidraget
Svaret var like enkelt som det var genialt. Han hentet frem
en gammel milandrakt, tok av seg liverpoolskjorta og iførte seg fiendens
bekledning.
Milandrakta fra CL-finalen 2005. |
Resultatet lot som kjent ikke vente på seg. Tre mål til
Liverpool på seks minutter. Logikken bak hvorfor ekstraomgangene og
straffekonkurransen ble utført i bar overkropp kan jeg ta for meg i et annet
blogginnlegg. Viktigere er det derimot å si at jeg aldri har stilt meg kritisk
til det sunnmørske om- og avkledningsbidrag til seieren i Istanbul.
Vanskelig valg
Dagens kamp mot Manchester City er faktisk enda viktigere.
Naturligvis vil sunnmøringen gjerne bidra der han kan. Derfor har vi følgende
samtale denne søndagsmorgenen:
"Skal jeg ta på meg drakt?"
"Ja, det kan du vel, eller?"
"Jeg vet ikke. Jeg føler jeg må bidra, men har ikke hatt på meg drakt i de andre kampene i år."
"Da er det kanskje best å ikke ta noen sjanser?"
"Ja, du har sikkert rett i det, men jeg vil ha på meg noe liverpoolsk i dag. Åhhh. Dette er vanskelig."
"Skal jeg ta på meg drakt?"
"Ja, det kan du vel, eller?"
"Jeg vet ikke. Jeg føler jeg må bidra, men har ikke hatt på meg drakt i de andre kampene i år."
"Da er det kanskje best å ikke ta noen sjanser?"
"Ja, du har sikkert rett i det, men jeg vil ha på meg noe liverpoolsk i dag. Åhhh. Dette er vanskelig."
Dagens første allsang
Skikkelige folk |
Han er overraskende rolig. Det er fem timer igjen
til kampstart. Humøret er godt. Han synger ”You’ll never walk alone” for første
gang i dag. Barna lar seg så vidt lure med i allsangen.
Han proklamerer at fra og med i dag vil han markere at det
er kampdag ved å henge opp en drakt med riktig form og farge i vinduet.
Sånn at forbipasserende skal forstå at her bor det
skikkelige folk.
Omkledning
Nå er det halvannen time til kampstart. Alle draktene er prøvd.
Carragher-skjorta henger i vinduet (den var i minste laget). De øvrige henger
rundt spisebordet. Den han hadde på seg under 2007-tapet i Champions League er
forkastet.
Valget står mellom tidligere nevnte skjorte fra første omgang i
CL-finalen 2005 og den de vant Serievinnercupen med i 1984. Inn i ligningen
bringer han også en jokerskjorte fra Boston Redsox. Vi må visstnok inn på
eiersiden i Liverpool for å forstå logikken. Her detter jeg av.
Konklusjonen er klar
En time til kampstart. Kompisgjengen har hatt avstemming. De
er unisone i sin anbefaling: Han kan ikke ha på seg drakt.
"Hører du på dem, da, eller?"
"Ja, jeg er ganske sikker på det, men jeg tar med
meg milandrakta. Sånn i tilfelle vi blir liggende under."
Da gjenstår det bare å ønske sunnmøringen og alle andre liverpoolsupportere lykke til på kampen i dag.
Da gjenstår det bare å ønske sunnmøringen og alle andre liverpoolsupportere lykke til på kampen i dag.
Her henger dagens klesnøtter. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar