onsdag 25. juni 2014

You'll never bite alone

Ryktene om liverpoolsupporterens kritiske holdning til bitende uruguayanere er sterkt overdrevet. 

Luis Suarez dømmes, med rette må man kunne si, meget sterkt fra de fleste fornuftige hold. Biting er forkastelig, spesielt når det har skjedd litt for mange ganger før. Jeg registrerer at kjente, og mindre kjente, liverpoolsupportere går offentlig ut og forlanger at Liverpool skal kvitte seg med uruguayaneren.

Min hovedkilde i denne saken (og alle andre saker forøvrig) har forholdt seg meget tilbakeholdent i kveld. Han har ymtet frampå om at «nå blir det neppe Barca eller Real Madrid».  Han har mumlet noe om at «han er jo tross alt verdens tredje beste spiller». Han har humret stille av bilder i denne kategorien:


fredag 20. juni 2014

40 dager og 40 netter

Hvordan går det med liverpoolsupporteren, spør folk? Jo, folk, nå skal dere få høre.

Det har vært stille fra meg en stund nå, og det er ikke helt uten grunn. Det tar rett og slett tid å komme over et gulltap.

Her følger en liten situasjonsrapport fra de siste 40 dagene, noen betraktninger om den bakenforliggende årsaken til fotballdepresjonens lengde og et par læringspunkter.

Planer i fisk
Ikke akkurat på pub i Liverpool.
Mai 2014 ble elegant innledet med en runde omgangssyke på de to små. Det kunne vært verre. Vi kunne blitt syke vi store også.

Overgangen til Chelsea og Crystal Palace hendelsene var sømløs. De skjebnesvangre poengtapene og den påfølgende krisehåndteringen er beskrevet i denne bloggposten. Det var mens vi ennå klamret oss til gullhåpet.  

Det ble ingen pubtur til de britiske øyer i anledning seriefinalen, som opprinnelig planlagt og utlevert her. Isteden ble det tur til De Sunnmørske Alper i anledning en god barndomsvenn sitt utdrikkingslag.

Heller ikke seriefinalen ble i henhold til plan bivånet sammen med gjengen av nære barndomsvenner og liverpoolsupportere. Alene satt han, sunnmøringen, foran MacBooken på en dårlig internettlinje på sofaen til mor.

Milandraktas begrensninger
Selv milandraktas magiske krefter og moralske betydning (omtalt i denne bloggposten) kunne ikke forhindre at det ble et forsmedelig sølv.