lørdag 26. april 2014

Scener fra et samboerskap

Noen korte glimt fra vår hverdag som en helt vanlig småbarnsfamilie. I hovedrollene finner du selvfølgelig liverpoolsupporteren (LS) og jeg. #lifeisperfect 


En legende tar ut av oppvaskmaskinen
#1 PÅ POSTKONTORET
Jeg: Det tok lang tid å hente den pakken, var det mye trafikk?

LS: Jeg måtte bare en snartur innom den butikken ved siden av, vet du. Det var salg!

Jeg: Jøss, spennende. Hva kjøpte du?

LS: Det var 50 prosent på alt. Jeg kjøpte bortedrakta til Gerrard. Veldig pussig stoff, kjenner nesten ikke at du har det på deg. Selvfølgelig måtte jeg kjøpe hjemmedrakta også. Jeg kjøpte like godt hele kittet, med strømper og alt. Det føltes riktig.

Jeg: Akkurat når ser du for deg at det er aktuelt å ikle deg matchende skjorte, shorts og strømper. Ute blant folk, på fotballpub eller blir det for det meste her hjemme?

LS: All of the above dear!

Jeg: En gledens dag!



Hverdagsgleder

#2 SENKVELD FOR TO
Jeg: Skal vi få bretta den sinnssyke haugen med klær?

LS: Ja, det kan vi godt. Skal vi ikke prøve å gjøre det litt koselig? Hva om du tar deg et glass rødvin, også kan jeg høre på fotballpodcast?

Jeg: Kjempeidé, det blir romantisk.



#3 DEN GODE SAMTALEN
LS: God ledelse er vanskelig, men det er noen som får det til.

Jeg: Ja, jeg beundrer virkelig de som gjør det.

LS: Det handler jo egentlig bare om hvordan man kan motiverer folk til å yte sitt beste hele tiden?

Jeg: Jeg aner i alle fall ikke hvordan man gjør det.

LS: Ta Brendan Rodgers, for eksempel.

Jeg: ?

LS: Et typisk eksempel på godt lederskap. Han har så å si det samme mannskapet og de samme ressursene som i fjor da vi kom på syvende plass. Nå kan vi kanskje vinne serien. Absolutt alle spillerne er blitt mye bedre enn de var på samme tidspunkt i fjor. Han har fått fram det beste i alle. 

Jeg: Er det dette som er «godfot»-teorien”?

LS: Nei, dette er ingen teori. Dette er bare fakta.



#4 DOMMERJÆVEL!
Jeg: Ikke bli redd, lille venn. Pappa er ikke sint. Han heier bare på Liverpool.



#5 DE SMÅ TINGENE
Jeg: Jenta mi, kan du juble for pappa?

Tidlig krøkes

søndag 20. april 2014

Hot reisetips: Hit må du dra før det er for sent

Det er ikke akkurat en påskenøtt å svare på «kor ska vi reis hæn?»

Slik ser det ut i katalogen
Jo, nærmere Liverpool har rykket tabelltoppen, jo, sikrere har sunnmøringen blitt på at han skal ta en svipptur til de eksotiske britiske øyer en gang i løpet av de neste ukene.

Sist helgs utvikling på tabellfronten ble på en måte spikeren i kista. Nå er det tross alt mer enn en teoretisk mulighet for at Liverpool kan sikre seg en toppfire-plass og direktekvalifisering til Champions League.

Dette kan han ikke gå glipp av. Han må på kamp. Det virker ikke som at han har noe valg. Han er bare pokka nødt til å dra.

Bruke sparepengene på sitteplass på Anfield
Det koster imidlertid skjorta for en sitteplass på Anfield i disse dager. Flybilletten tur/retur Trondheim - Manchester (pfhøy) er ikke akkurat billig den heller.

Inkludert overnatting, lommepenger og øl blir det nok vanskelig å komme under 20 000 for denne todagersturen.

Jeg er blitt opplyst om at lykke i enkelttilfeller kan kjøpes for penger.

En klassisk Londontur
Han skal ha kred for at han i et generøst hensyn til sparekontoen også vurderte det billigere alternativet som er å dra til London og overvære den siste bortekampen mot Crystal Palace.

tirsdag 15. april 2014

Justice for the 96

Jeg hadde egentlig bare tenkt å skrive om forsøksvis lystige små hendelser i fotballsupporterfruetilværelsen, men det var før dagen i dag. 


25 år siden Hillsborough-tragedien.
Jeg kom hjem til TV-bilder fra en fotballstadion. Det kunne vært Liverpool-Arsenal-kampen i opptak, men det var altså direktesendingen fra minneseremonien for Hillsborough-ofrene.

I dag, 15.april, er det 25 år siden den forferdelige tragedien. Det er virkelig en grusom historie som igjen får sin knappe tilmålte tid med oppmerksomhet.

Nesten hundre mennesker mistet livet denne vårdagen. Klemt ihjel fordi det ble sluppet for mange mennesker inn på ett område av stadion. Da kaoset oppsto nektet vaktene å slippe dem ut igjen, og voksne og barn som skulle kose seg på kamp ble uskyldige ofre.

Etterforskningen, behandlingen av vitnene og de etterlatte i etterkant og ansvarsfraskrivelsen fra politiet var i seg selv en nesten like stor katastrofe. Sunnmøringen har holdt meg jevnlig oppdatert om kampen for rettferdighet for ofrene. Han har fortalt om de uhyrlige avsløringene om politiets, myndighetene og pressens håndtering, unnskyldningene som omsider kom og den nå pågående rettsaken.

Det er sånn at det er vanskelig å ta det innover seg.

Men så ser vi hele minneseremonien. Vi ser de etterlatte. Vi hører navnene på alle fedrene, mødrene, sønnene, brødrene og døtrene som mistet livet. Vi ser stadion reise seg for Kenny Dalglish som deltok i så mange av de 96 begravelsene som mulig. Vi hører erkerivalens manager si at "vi er med dere i kampen for rettferdighet." Vi hører Brenan Rodgers sverge at "vi skal alltid jobber for å hedre de 96 vi mistet. You will never walk alone."

Og vi gråter. Både liverpoolsupporteren og jeg.





søndag 13. april 2014

Slik kler du deg til kamp

Han har vært våken siden 0830. Selv om det er hans tur til å sove utpå. Problemstillingen som har ødelagt morgensøvnen omhandler den evigaktuelle utfordringen knyttet til påkledning, eller mangel på sådan.

Drakta fra finalen i serievinnercupen 1984

-       "Jeg lurer sånn på hva jeg skal ha på meg i dag," er det første han sier, idet hans 1,90 meter lange kropp åpenbarer seg i stua.
-        
Jeg skvetter til. Jeg hadde ikke ventet å se ham på flere timer ennå, men i dag er jeg forberedt på det meste. Likevel tar det noen minutter før jeg forstår hva som står på.


Avgjørende draktbytte
Igjen må vi tilbake til de skjebnesvangre timene  i slutten av mai 2005 for å forstå den hele og fulle sammenhengen.

Ukjent for de fleste, men ikke av desto mindre historisk betydning, ble det nemlig foretatt et avgjørende draktbytte i pausen på Atatürk Olympiat Stadion i Istanbul.

Liverpool lå under 0-3 til pause. Den da fremdeles unge og lovende sunnmøring utviste en klokskap og et mot det står respekt av.

Han lette desperat etter en måte å bidra til å snu kamputviklingen på.  For hvordan kunne vel en stakkars supporter foran et TV-apparat mange herrens mil unna, bidra til at Liverpool scoret minst tre mål i løpet av den neste 45 minuttene?

Åkei da - her er bolleoppskriften

Responsen på det første innlegget har vært overveldende. 

For å lette på arbeidsmengden besvarer jeg spørsmålene deres her. Siden det er så mange som har spurt om de samme tingene.
  1. Smakte bollene godt?
    Ja, de smakte alldeles fortreffelig. Vi forspiste oss alle mann. Mange tusen kcal. 
  2. Har du oppskriften
    Ja, den finner du på baksiden av melpakken. 



Boller, baller og ramme alvor

Det var da jeg kom hjem til nybakte boller at jeg skjønte alvoret. 


Da var det to og en halv time igjen til kamp. Seks kamper igjen. West Ham skulle til pers, og liverpoolsupporteren hadde bakt boller. For første gang. I hele sitt liv.

Ikke at jeg ikke har skjønt at det er alvor. Vi ble sammen i mai det året Liverpool vant Champions League. I pausen byttet han fra liverpooldrakt til milandrakt. Og sverget på at han ikke skulle bytte undertøy på 14 dager dersom de vant. Jeg syntes det var sjarmerende. I etterpåklokskapens lys har det lært meg en hel del om nyforelskelsens uransakelige veier. Han holdt ord. Det skal han virkelig ha.

Sesongene har kommet og gått siden mai 2005. Det har vært oppturer og nedturer. Vi kom oss igjennom det vonde bruddet med Fernando Torres. Vi håndterte badeballsesongen ved å distansere oss og med spede forsøk på galgenhumor. Vi har lært oss å leve med brasilianere som ikke virker og eiere med høyst diskutable personlige egenskaper og økonomisk innsikt.

Jeg har i grunnen tenkt at jeg har sett det meste, at det er lite å rapportere og dertil mindre å dokumentere.

Inntil jeg kom hjem til nybakte boller.

Da skjønte jeg alvoret. Noe måtte han jo ta seg til i påvente av kampen. At hverdagen til en 30 åring fra Sunnmøre kan påvirkes så til de grader av det faktum at ”hvis Liverpool vinner resten av kampene så blir de seriemestere!”, er jo ærlig talt et sosialantropologisk fenomen som kan ha dokumentarisk verdi.


Derfor har jeg opprettet denne bloggen. Kan hende blir det en kortvarig affære. De kan jo tape i ettermiddag.